Arkenstiftelsen
ARKENSTIFTELSEN
Brox Data støtter Arkenstiftelsen sitt arbeid blant gatebarna i Ukraina
Barnehjememt er nå i full drift, ARKENSTIFTELSEN trenger DIN Støtte for å kunnde drive dette og hjelpe Gatebarna i Lutsk, Ukraina
Arkenstiftelsen hjelper også gamle og fattige i Lutsk og omkringliggende landsbyer med mat og klær
For at dette skal kunne vedvare er Arken avhengig av støtte fra DEG
Ønsker du mer informasjon om Arkenstiftelsens arbeid blant gatebarn i Ukraina, eller om barnehjemmet, kan vi kontaktes på flg adresser:
Dagfinn og Margit Lund
Telefon: 350 23 313
Mobil: 930 22 227
e.post: ukraina@online.no
Mobil telefon Ukraina: +380954607223
Ønsker du å gi en GAVE til Arkens arbeid i Ukraina
Kontonr: 2699.07.12505
Geir Brox
Telefon jobb 32 27 05 40
Mobil telefon: 92 44 45 44
epost: geir@broxdata.no
Har du lopper å gi bort ta kontakt med:
Torill Brox
Tlf jobb: 32 27 05 40
Mobil telefon: 92 44 37 29
e.post: regnskap@broxdata.no
Under: Barnehjemmet Juni 2011


Over: barnehjemmet pyntet til åpningen med det Norske og Ukrainske flagget

Over: innganspartiet med spisesalen rett frem

Over: matsalen med deler av kjøkkenet rett frem

Over: Gangen ut mot terrassen i andre etasje på barnehjemmet
Under: Barnehjemmet Vinteren 2010



Hagen til barnehjemmet bilde tatt fra 3 etasje på barnehjemmet
For at Arkenstiftelsen skal kunne hjelpe gatebarna er de avhengige av støtte, gjør derfor som Brox Data støtt Arkenstiftelsen økonomisk slik at de kan hjelpe de i samfunnet som har det vanskeligst, gatebarna
For mer info om Arkenstiftelsen sitt arbeid blant gatebarna eller barnehjemmet ta kontakt med Margit eller Dagfinn Lund
Tlf. 350 23 313
Mobil. 930 22 227
epost: ukraina@online.no
Det bor ca 300.000 mennesker i Lutsk


LUTSK hvor barnehjemmet ligger
Litt informasjon om UKRAINA
Ukraina, Ukrayina
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 603 700 km2
Hovedstad: Kyiv (Kiev)
Folketall: 48,0 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 79,6 pr. km2
Middellevealder: 66,5 år
Spedbarnsdødelighet: 20,9 pr. 1000
Religion: Romersk-katolsk og ortodoks kristendom
Språk: Ukrainsk (off.), russisk, rumensk, polsk, ungarsk
Mynt: hryvna
BNP pr. innb.: $ 5300 (2003)
Eksportartikler: Kull, elektrisk kraft, metallprodukter, korn, kjøtt
Nasjonaldag: 24. august
Bilkjennetegn: UA
Ukraina har fruktbar svartjord med ca. 20 % av det tidl. SSSRs kornproduksjon og nesten 2/3 av sukkerroene. Betydelig husdyrhold. Store forekomster av jern, mangan og kull. Omfattende tungindustri, kjem. industri og maskinindustri, basert på energi fra kull og vannkraft. — Historie. Svenske vikinger grunnla på 800-tallet et rike omkring Kyiv. Det ble 1240 ødelagt av tatarene. Området kom på 1300-tallet under Litauen, 1569 under Polen. Kosakker gjorde fem store opprør mot Polen og stilte seg 1654 under Moskva. 1667 avstod Polen Ukraina Ø for Dnipr til Russland; området kaltes Lillerussland. Fra ca. 1840 vokste en ukrainsk nasjonalbevegelse fram; 1918 anerkjente sentralmaktene en uavh. ukrainsk republikk, men denne ble av kort varighet. Etter borgerkrigen og Den polsk-russiske krig fikk Polen 1921 Øst-Galicja og Volynia, resten ble sovjetrepublikken Ukraina. Denne fikk 1939 den sørlige delen av de polske østområdene med byen Lwów (Lviv), 1940 Nord-Bukovina og en del av Bessarabia fra Romania og 1945 Karpato-Ukraina (Rutenia) fra Tsjekkoslovakia. Republikken erklærte seg uavh. i aug. 1991, bekreftet ved folkeavstemning i desember s.å. Anerkjent som selvstendig stat og opptatt som medl. i FN i 1992 (som sovjetrepublikk hadde U. vært FN-medl. fra grunnleggelsen). Medl. av SUS. Leonid Kravtsjuk ble landets president etter valg i des. 1991, men tapte valget i 1994 mot Leonid Kutsjma, som ble gjenvalgt 1999. U. har siden uavhengigheten hatt et konfliktfylt forhold til Russland, bl.a. pga. spørsmålet om svartehavsflåtens status. Gjennom hele 1990-t. hadde U. svært store økon. problemer med hyperinflasjon og liten framgang i omleggingen til markedsøkonomi. Statsminister 2002—04 var Viktor Janukovitsj, som stilte til presidentvalg høsten 2004 med støtte fra Moskva. Valget ble preget av dramatikk; Janukovitsj ble erklært som vinner etter 2. valgomgang, men etter massive demonstrasjoner og dokumentasjon av valgfusk ble resultatet annullert av høyesterett. Omvalg i desember s.å. gav seier til den reformvennlige opposisjonskandidaten Viktor Jusjtsjenko. Han ble tatt i ed jan. 2005. Jurij Jekhanurov er statsminister fra sept. 2005.